De Norske inlineutøverne fortsetter å imponere!

Akkurat som under Mittelrhein marathon, var det kun noen små sekunder som skilte guttene fra den absolutte toppen, og de sekundene er sannsynligvis resultatet av manglende erfaring og at man ikke tilhører et lag med en klar strategi. Slik sett er prestasjonene i realiteten helt fantastiske.

For å illustrere dette, så ville Tormod Haugen, dersom han hadde stilt i det første GIC løpet i mars, og blitt nr. 30, noe som er mer enn realistisk, ligget blant de 20 beste i GIC-sammendraget nå. Det bemerkelsesverdig i og med at vi her i Norge ikke har noen erfaringer med denne type konkurranser på dette nivået. Her har vi løpere som kan sette norgesskøyteforbund på det internasjonale kartet i løpet av kort tid. Og det krever bare litt vilje og midler til satsing før vi er der! 

De beste internasjonale løperne har et lag rundt seg som beskytter og jobber for sine ”kapteiner”, akkurat som i sykkel. I tillegg er et Inline maraton over på rundt en time, i motsetning til sykkeletapper på 4-6 timer. Man har altså mye kortere tid på seg til å spille ut taktiske kort, og det bærer løpene ofte preg av. Mye støting og tempoøkninger som avløses av korte, rolige perioder som krever full konsentrasjon slik at man ikke mister ”toget”.

En av hovedoppgavene fremover vil være å forsøke å bygge opp et lag etter modell av de internasjonale lagene, og matche dette i både mindre og større maratonløp for å samle erfaring og stå rustet til å kunne stille et slagkraftig lag, allerede under EM neste år.