Tormod Bjørnetun Haugen - fra 9. plass i LM til verdens topp i Inline

Rett fra eksamen til verdenstoppen

Tormods oppladning før den sensasjonelle maratondebuten, besto i lange dager og netter for å få på plass den avsluttende prosjektoppgaven i forbindelse med fullføringen av sitt ingeniørstudie. Slikt småtteri er imidlertid bare å betrakte som "krydder" i en slik situasjon. Mest sannsynlig har tetgruppens øvrige deltagere fordrevet den siste tiden inn mot denne maratonkonkurransen med helt andre aktiviteter. Slikt står ikke i resultatlisten. Der står det at verdensmester Bart Swings (BEL) ble nr. 4 og Tormod Bjørnetun Haugen, Norway Innline ble nr. 20, bare 4 sek. bak. 
Hva som skal til for å bli 4 sek. bak verdensmesteren på Inline er det 
ingen i Norge som aner noe om, og det har ennå ikke helt gått opp for 
undertegnede hva vi har vært med på. Når vi fortalte at dette var Tormods 
første maraton på Inline, ristet konkurrentene bare oppgitt på hodet – de trodde oss ikke!

Bakgrunnen for en suksesshistorie

Undertegnende var så heldig å få Tormod inn i treningsgruppen i 2004, 
samtidig med at Finn Halvorsen begynte å utdanne meg som trener.

Finns prinsipper, kunnskaper om moderne skøytetrening, Inline og "Short track" ble straks Tormods nye hverdag.
I landsmesterskapet (på is) i Skien 2005 fikk vi svaret på hvor vi stod: Tormod ble nr. 9 i klasse 15år på 3.000m, på tiden 5.00,65. Dette var 24,02 bak vinneren, "dette er bra!", skrek treneren. 
Stikk i strid med alle eksisterende lærebøker og kompendier om skøytetrening, fokuserte vi på rulleskøytetrening på lokale arenaer, noe som kuliminerte med at vi ble kjeppjaget fra et av byens parkeringshus en sen høst kveld. 
Mange har spurt oss om hvorfor vi ikke benytter de lokale kunstisbanene i Larvik, Tønsberg og Skien.
Til det er svaret: Etter noen besøk på de lokale sterkt forurensede 
skøytebanene, som tidligst åpner først i desember behøver man ikke være 
professor for å skjønne at skal vi på noe måte være avhengige av disse til 
de grader vanskjøtta banene ville hele opplegget gå ”åt skogen”.

Rulleskøyteaktivitetene utvikler seg

Finn inspirerte både meg og gutta. Vi trente mer og mer. Rulleskøyteaktiviteten ble stadig større og større. I perioder er det blitt gått 12-13 økter pr. uke 1-1 1/2 time eller 15 -18 timer rulleskøyter pr. uke. De siste 2 sesongene har rulleskøyter utgjort 57-58% av våre treningsaktiviteter. 

Fra starten benyttet vi bare klapprulleskøyter, en skøytetype som ligger 
nær opp til klappskøyter for is. Etter to møter med det svenske inlinemiljøet, først i 2007 i Varberg, deretter i 2008 i Karlstad, dro gutta til VM i Gijon i Spania. VM deltagelsen inspirerte gutta og det ble mer fokus på faste Inline-skøyter 
med store hjul, Ø 110 mm. Framgangen kom direkte og i 2009 gikk Tore Solli til topps i Karlstad Stadslopp og på 5.000m bane i Svenska inlinecupen, mens Tormod vant 1.000m. Dette ga vann til mølla, diskusjoner om skøyteliping og buer ble byttet ut med dype meningsutvekslinger om type hjul og lager.

Takk til inlineutvalget i NSF

Det var derfor svært hyggelig når NSF ønsket, gjennom Morten Henriksen, å ta tak i Inline, Morten er en handlingens mann, og har vært en fin støtte å ha med seg inn mot årets Inline sesong. Ikke minst sist helg der han hadde ordnet med utstyr, løps drakter og selv var med på bidra inn mot stevnet og i "paddokken" (eller "sild i tønne") der han før start nærmest skjøv gutta frem til de best mulige start posisjonene på bekostning sin egen. 

Forunderlig

I løpet av disse årene har jeg mang en gang undret meg over at ikke flere 
henger seg på moderne skøytetrening ved bruk av inlineskøyter i stedet for å benytte tørrtreningsøvelser når isforholdene uteblir eller er dårlige. Nå har jeg vel innsett at tiden har løpt fra dagens norske isskøyteløpere til å være med å hevde seg internasjonalt på inline. Det skal godt mot til å stille til start mot de mest skrapskodde inline løperne, med Tormod i spissen. En 5.000m til vinteren blir som avstanden fra start til første sving i Rhindalen, og erfaring fra store felt vil kunne være god spisskompetanse i lagtempokonkurranser. Kanskje blir det å holde Bøkkos rygg "lekstuga" i forhold til "spetakkelet" i Rhindalen?

Så får tiden vise om terminlisten for årets isaktiviteter og åpningstidene
i Vikingskipet er interessant også for oss Innline løpere, eller om vi i 
stedet velger å delta i attraktive inline maratonløp i Bremen, Berlin 
og Køln. Det ber dette som blir mest spennende for oss fremover. Så får andre hevde at Tormod helt sikkert hadde vært en langt bedre skøyteløper om han hadde syklet, gått lavgang, løftet vekter drevet mye med basis trening, løpt i trapper eller andre ting vi ikke driver med. 
Fokuserer man på de rette aktivitetene kan hverken fraværende budsjetter 
eller det faktum at det hele er undertegnedes hobby som organiseres med 
venstre hånd i forhold til arbeid og plikter for øvrig, stoppe en eventyrlig utvikling. 

Takk Finn, for det du startet i 2004, vi er deg evig takknemlig!

Sandefjord 2/6-2010

Ivar Sletsjøe